Musikkbransjens dommedag?

Arne Krokan (professor på Høyskolen Kristiania) skriver i sin bok, Det friksjonsfrie samfunn, at ulovlig kopiering av musikk førte til et årlig tap for musikkbransjen på 12,5 milliarder dollar, og minst 71 000 jobber gikk tapt. Den teknologiske utviklingen har endret måten vi forholder oss til musikk. Her om dagen tok jeg turen opp på loftet i barndomshjemmet. Jeg skulle egentlig bare hente noe ræl, men ble stående og stirre på noen pappesker fulle av LP-plater i stedet for. Det fikk meg til å tenke…Nå som både LP-plater og CD-er støver ned i samtlige hjem, hvordan har musikkbransjen sjangs til å overleve?

Fra privat til kollektivt gode
Vi beveger oss i en epoke der vi, i stedet for å eie musikken, leier den. I utviklingen fra det analoge til det digitale, har det stadig dukket opp ny teknologi som gjør det enklere for oss å få tak i musikken. Spoler vi litt tilbake i tid, ble musikkfremtredener ansett som en tjeneste. Artister fremførte for et begrenset publikum, som kunne ha glede av musikken der og da. Dette er et typisk privatgode. Det vil si at det er mulig å ekskludere noen fra å kunne oppleve musikken. Gjennom det forrige århundre, har musikkens format beveget seg fra å være på fonograf, LP-plater, CD-er og til slutt MP3-format. Som Arne Krokan skriver, revolusjonerte MP3-formatet mye av fokuset i musikkbransjen. Filformatet, som ble utviklet i midten av 1980-tallet, gjorde det mulig å flytte musikk fra fysiske CD-er til musikkfiler på nettet. Det ble dermed et kollektivt gode ved at enhver lett kunne få tilgang til uten å fysisk eie musikken. Og det var på denne tiden, blant buffalosko, Spice Girls og Malcom i midten at musikkbransjen begynte å miste kontroll.

Musikkbransjen skjelver
I 1999 skapte Shaun Fanning en musikktjeneste, Napster, som satte standarden for det vi kjenner til i dag. Konseptet var at alle kunne laste opp og ned musikk via én sentral server. Dette var åpenbart truende for musikkbransjen da alle hadde tilgang til musikken uten å ha betalt for det. Senere kom det flere lignende tjenester, blant annet LimeWire og The Pirate Bay. Forskjellen nå var at disse tjenestene baserte seg på P2P (Peer to Peer), hvor musikken lå spredt på servere hos brukere fra hele verden. Ulovlig nedlasting av musikk ble dermed et faktum, og det utfordret musikkbransjens forretningsmodeller. De mistet kontroll over distribusjonskanalene idet musikken gikk fra å være et privatgode til et kollektivt gode. Musikkbransjen skalv.

Hvorfor skulle brukerne betale når de kunne få tilgang til det samme uten å betale?»
Arne Krokan

I 2008 kom svenske Spotify på banen, som revolusjonerte vår måte å forholde oss til musikk. I stedet for å kjøpe eller laste ned musikk, kunne man nå få tilgang til et online lydbiblotek ved å betale en fast sum per måned. Malin Cumzelius skrev i en mail til Aftenposten 4. november 2014:

 Vi har en visjon om å gi fans mulighet til å lytte til musikk når og hvor de vil, men innser samtidig at artister har rett til å få betalt for sitt arbeide og å bli beskyttet mot piratkopiering. Derfor betaler vi tilbake nesten 70 prosent av våre inntekter til musikkindustrien.

Er dette egentlig en undergang?
Ikke alle artister har stilt seg like positive til det såkalte kollektivt-gode-syndromet. Den amerikanske artisten, Taylor Swift, boikotter Spotify da hun mener de ikke betaler artistene godt nok (Aftenposten). Selv stiller jeg meg kritisk til artister som velger å ikke være tilgjengelig på streamingtjenester. Spotify har i dag mange titalls millioner brukere, som har tilgang til deres lydbibliotek. Som den tidligere låtskriveren, John Perry Barlow poengterer, har musikken et behov for å bli spredt. Jo flere som har kjennskap til musikken, jo større verdi vil det få for artisten. Et eksempel man kan nevne i denne sammenhengen er den norske artisten Kyrre Gørvell-Dahll, bedre kjent som Kygo. Han publiserte musikken sin på YouTube og SoundCloud, fikk etter hvert mange millioner treff, og er i dag verdenskjent for musikken sin.

Vel nede fra loftet igjen, tenker jeg at det er ikke nødvendigvis en tid hvor musikkbransjen går mot dommedag. Det gjelder å tilpasse seg og utnytte mulighetene teknologien gir. Jeg bruker selv Spotify daglig, og det gir meg muligheten til å utforske nye artister og sjangere ved at de setter sammen en spilleliste for meg (basert på hva jeg har hørt på tidligere). Dessuten tror jeg at streamingtjenestene, med sine mange millioner av brukere, reduserer ulovlig nedlasting. Muligens er vi i en tid hvor det kjøpes mindre CD-er, men artistene må finne andre måter å overleve på. De må tilpasse seg den nye digitale tiden.

–  Birgitta