Blogg liksom

Skrivesperre.
Her sitter jeg med min aller første blogg. Hadde aldri trodd jeg skulle være en av de som opprettet blogg. Blogg liksom…

Jeg tilhører en generasjon som har fått være med på en digital revolusjonsreise. Jeg husker min første mobil, en Nokia med sort/hvit-skjerm. Det var tiden hvor vi faktisk måtte trykke tre ganger på tasten noen ganger for å få riktig bokstav i en SMS, som for så vidt ikke kunne overstige x-antall tegn før man måtte betale for en ny melding. Det var også tiden da din popularitet ble mål i hvilken high score du hadde på spillet Snake. Sanger og polytoner ble sendt over med infrarød, og etter hvert blåtann (bluetooth).

Etter hvert fikk jeg en ny mobil med fargeskjerm og flere spill. Min interesse for det digitale snek seg frem på den tiden. I 2006 lagde jeg en egen piczonettside hvor jeg delte bilder av venner og annet som interesserte meg på den tiden. Interessen vokste, og etter hvert kunne jeg flere HTML-koder utenat. Året senere fikk jeg øynene opp for Facebook, og piczodrømmen ble dermed lagt på is.

Jeg husker jeg hørte om blogging for første gang rundt 2009. Det tok ikke lang tid før jeg ble en ivirig snikleser av Ida Wulff og Sophie Elise. Jeg beundret deres fengende skrivemåte, og evne til å dele tanker. I dag ser man også hvilken enorm påvirkningskraft bloggere har ved at de har opparbeidet seg tillit hos mange tusen følgere. Sistnevnte, Sophie Elise, ble dessuten kåret til Norges mektigste kvinne av Medier24. Medier24 skriver på sine nettsider at Sophie Elise Isachsen, norges største blogger…

Representerer en utvikling som den tradisjonelle mediebransjen, med få unntak, fortsatt ikke har sett. Setter også dagsorden gjennom de tradisjonelle kanalene.

Så, hvor skal blogging føre meg?
Etter å ha vært en del av en digital revolusjonsreise, ser jeg hvordan blogging har utviklet seg til å bli noe mye større enn det de fleste antok i begynnelsen av 2000-tallet. Fortsatt er det mange fordommer mot bloggere og de som leser dem. Jeg spurte en kompis, Christopher, om hans første tanker om blogging. Han svarte følgende:

«Blogging er bare for mennesker med et oppmerksomhetsbehov.»

I dag representerer blogging så mye mer enn fremvisning av daglige outfits, vippeextensions og spraytan – Og ikke minst duckfacebilder, som min venn Christopher nevnte da jeg spurte ham om hans første tanker om bloggere. Valget om fordypning i digital markedsføring dette semesteret, og innlegget til Karl Philip Lund, har ført til at horisonten og mine tanker om blogg har blitt utvidet. Når over 80% av arbeidsgivere googler navnet ditt før et jobbintervju, er det veldig fordelaktig med sin egen plattform hvor man har kontroll over hva som havner øverst på Google. Dessuten kommer dette til å være et sted hvor jeg får styrket skriveferdighetene mine, noe jeg ser på som en fordel i arbeidslivet senere.

Skrivesperre.
Her har jeg sittet i over en time og prøvd å få skriblet ned noe til mitt aller første blogginnlegg. Hadde aldri trodd jeg skulle være en av de som opprettet blogg. Blogg liksom…

– Birgitta